Det tok sin tid. Men de var verdt ventetiden. først måtte vi jo vente på at de som vi hadde bestilt skulle komme. men da vi fikk de var begge for små, og vi måtte ned igjen med de.
Men nå er de her endelig.
Nå skulle jo jeg hatt et sånt superromantisk bilde der vi holder hender sånn at begge ringene vises og alt det der... men tommy rakk nemlig å reise på sjøen før ringene klarte å somle seg hjem til oss. så da ble det et helt vanlig bilde dessverre.
De er i hvitt gull, med en diamant på min.
jeg er veldig glad enkle smykker i hvitt gull. og går skjelden med store prangende smykker, så jeg syntes disse ringene passer oss bra.
sånn ellers så har uken som har gått også vært ganske travel. jeg har faktisk trent 5 dager og er godt fornøyd med det. Jeg blir nesten litt avhengig. følelsen både på og etter trening er fantastisk og det gir meg mye energi. det som er litt trist er at jeg ikke får trent på en stund (tror jeg)
jeg har nemlig brukket halebeinet. og måten det skjedde på? vel... det er jo bare typisk meg kan man si.
Jeg sto bøyd over vognen til lille, og skulle sette meg ned på huk. jeg satt meg ned litt for fort og traff da skuffen på bordet bak meg. som selfølgelig sto åpen akkurat da. hvordan den lille kanten klarte å treffe akkurat halebeinet mitt er fullstendig ukjent for meg. den hadde jo heeele rumpen å ta av, så hvorfor akkurat der?
jaja tenkte jeg... dette er jo sånt som går over om en time eller to, og gikk på trening.
Da jeg våknet i dag og det var enda vondere enn i går dro jeg ned på legevakten. bilturen gjorde ihvertfall ikke godt og jeg kom vaggende inn på legevakten. damen i skranken spurte om jeg hadde falt. "eh.. nei NÅ skal du høre" sa jeg og fortalte min lille historie. Damen klarte ikke å holde tilbake latteren. og jeg måtte le litt av hele situasjonen selv.
så nå sitter jeg her da... sånn litt på halv åtte og venter på at tommy skal ringe så jeg kan fortelle han om min dag. håper han får komme hjem. for det å skifte bleie og kle av og på 2 unger i dag var IKKE enkelt.
Hoho, må jo nesten le litt, for at det er mulig?! Nei skulle ikke tro det!;-)
SvarSlettMå være en hard skuff det der... hehe hvordan gikk det med skuffen og den sovende lille?! ;P
bare glad det ikke var ikeabord, da hadde det vel blitt bulk i det :P den lille sov ikke, men var heller et rasende lite utyske, kanskje derfor jeg var en smule stressa og satt meg på skuffen?
SvarSlettHehe, da hadde du jo måttet komme med historien hver gang noen så bulken;-D
SvarSlettJaja, du fikk ihvertfall noe annet å tenke på enn den hissige lille=P