er den gode samvittigheten alltid så god?

som jeg skrev tidligere i dag har jeg vært og trent igjen. først step, som var kjempegøy... og så med vekter. DET var tungt det. jeg ble så sliten at musklene i armene ristet etterpå. jeg strakk ut armen etter vannflasken og takket gud for at jeg hadde flaske med tut, ellers hadde alt vannet ristet seg ut av flasken før jeg hadde klart å treffe munnen.
det beste var da jeg skulle handle etterpå. jeg spankulerte fint forbi både brus, chips og snop.
føltes bedre med vann med smak, nøtter og tørket frukt.
men så kom jeg til berlinerbollene.
jeg stoppet et lite sekund og de skrek etter meg: annette... ta meg, spiiis meg, nyyyyt meg.
jeg snudde ryggen til og sa: beklager kjære... ikke i dag, vente te freddan og gikk videre.

så nå sitter jeg her og venter på at cougar town skal begynne på tv.
det jeg skulle kose meg med er altså nøtter og vann (den tørkede frukten er alt spist opp)

vurderer sterkt å lage pytt i panne (dynket) med bernaise saus og speilegg til. og kanskje en clausthaler? om ikke samvittigheten er så god etterpå, så føles det kanskje bra likevel?? vi får teste. ;)