dagen startet dårlig med 2 grinete unger. tommy reiste jo selfølgelig på sjøen i går. så jeg bestemte meg for å dra ut og handle litt julegaver, og ting til å lage julegaver med. vi koste oss alle 3. gikk på cafè og spiste vafler og handlet litt.
så skulle jeg til legen med begge ungene. de ble liksom aldri ferdig med å hoste etter influensaen. så jeg ville sjekke de.
når jeg parkerer kjenner jeg at jeg har blødd gjennom. ja jeg har jo selfølgelig fått mensen. når jeg har mensen er det ikke snakk om litt blødning, nei her kommer hele syndefloden. toalettet på legekontoret er altfor lite til at jeg får med meg 2 unger og en vogn inn. så jeg måtte jo bare sitte på jakken så jeg ikke skulle blø ut hele stolen. da ser jeg at eldstemann er våt på buksen. teipen på ene siden av bleien har løsnet, så han har tisset utenfor bleien. samtidig hører jeg at minstemor lager en monsterbleie. hadde jeg husket å ta bleier med? NEI.
jeg følte meg som verdens mest sjuskete mor der og da.
ikke nok med det... når vi går ut fra legen igjen har jeg en stykk fornærmet 2 åring som ikke syntes det var noe særlig å bli lyttet på. og en stykk baby som IKKE vil sitte i bilsetet igjen. ja og en enda større våt flekk i rumpen. jeg prøver å trøste 2 åringen samtidig som jeg setter en uvillig baby i bilsetet som er festet på vognunderstellet, og prøver å ikke vise flekken min til de som sitter rundt. og da skjer det..
prinsesse vilikke har akt seg ut på kanten av bilsetet og hele vognen tipper.
flekk fikk være flekk og jeg hev meg etter ungen. klarte akkurat å ta hun før hun gikk i gulvet.
den fine kjøpeneglen min knakk og rev med seg en stor del av min egen negl. ikke deilig.
bilsetet mitt ser nå ut som om noen har blitt myrdet der. så jeg sier bare: takk gud for skinnseter
det var ihvertfall en positiv ting... ingenting alvorlig i veien med ungene. var visst helt normalt at de hostet i ukesvis etter å ha vært syke.
nå skal jeg lage meg en kopp kaffe og surfe rundt på favorittbloggene mine for å komme i bedre humør. :) ha en fin dag alle sammen.
onsdag 11. november 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Å kjære vene for ein dag! Stakkar deg... Du har min fulle sympati. Enkelte dager er bare heilt tragiske. Alt som kan gå galt går faktisk galt. Då er det berre å bretta opp armane og gjera det du må og etterpå sette seg ned og venta på at det skal bli ein ny og bedre dag i morgen.
SvarSlettSmil fra L
Hahahaha!! You made my day.
SvarSlett